SanOmega - en introduksjon til omega-3

Et moderne kosthold inneholder få matvarer med omega-3. Fet fisk og fiskelever er de klart viktigste og rikeste kildene. I dag benyttes ikke lever i særlig grad og det stilles spørsmål ved innholdet i oppdrettsfisk. Det er noen få vegetabilske kilder, linfrø, soya og valnøtter, men i tillegg til å være lite brukt er også oljene på en form som må konverteres i kroppen for å kunne benyttes til flere av omega-3s viktige funksjoner. Det er en prosess som ikke er særlig effektiv. Derfor er tilskudd av fiskeolje et godt og enkelt tiltak for å opprette et gunstig forhold mellom omega-3 og -6.

Omega3-sanomega-dame-kapsel.jpg
 

Omega-3 og -6 er i virkeligheten to "familier" med flerumettede fettsyrer. To regnes som essensielle, det vil si at kroppen ikke kan lage dem, de må komme fra maten. De kommer begge fra planter, alfalinolensyre (omega-3) og linolsyre (omega-6). De viktigste for oss heter EPA som er omega-3 og AA (arakidonsyre) som er omega 6. EPA finnes i fisk og sjømat og AA finnes i kjøtt og egg.

Grunnen til att forholdet mellom omega-3 og -6 er så viktig, er at de er utgangspunktet for hormonlignende stoffer som har betydning for cellenes funksjon. Blant annet regulerer de smerte og betennelse, hvordan immunforsvaret virker og om blodet skal koagulere eller ikke. Blant mange andre funksjoner.

Sentralt i diskusjonen om balansen mellom omega-3 og -6 er effekten på betennelse og smerte. De hormonlignende stoffene som dannes fra EPA og AA (eikosanoider) er sentrale i kroppens reaksjon på skade. Betennelse er en helt normal reaksjon på skade og ikke noe vi skal unngå. Betennelsen er en del av immunresponsen og stimulerer reparasjon av det angrepne vevet. Problemet oppstår når denne reaksjonen ikke avsluttes når faren er over, når angrepet er avverget. Da oppstår en kronisk tilstand som kan bryte ned vev om den ikke stoppes. I mange av dagens kroniske sykdommer er betennelse en viktig faktor. Riktig balanse mellom AA/EPA kan virke positivt ved betennelsestilstander.

Fordi vi vil at blodet skal koagulere når vi blør, men helst ikke ellers, er vi avhengig av balansen mellom disse fettsyrene. I dette eksemplet kan vi tenke oss at for mye omega 3 kan føre til at blodet ikke koagulerer når det trengs, mens for mye omega 6 kan føre til at blodet koagulerer uten noen skade. Ikke særlig lurt. Den samme balansen gjelder selvfølgelig de andre funksjonene disse oljene har.

Hvis denne balansen er så viktig, hvordan kan vi vite hva den er? Svaret er enkelt, testing. Og heldigvis er det ikke særlig komplisert. Du kjøper og får tilsendt et sett med utstyr for å ta testen hjemme. Et lite stikk i fingeren, blod suges opp i en filtpute og du er ferdig. Bare la blodet tørke og sende inn. Svaret kommer etter få dager.

 
sanomega-omega3-fettsyrebalanse-tes-blodprøve.jpg
 

Vitaminene i SanOmega

Interessen rundt de fettløselige vitaminene har vært noe begrenset i lengre tid. En av årsakene er den mulige toksisiteten ved store doser. I forbindelse med at D vitaminmangel ble et aktuelt tema har imidlertid interessen økt. Nå snakker man også om K vitamin, men særlig K2, og til en viss grad E vitamin. Den eneste som er «glemt» er den animalske formen, det ekte A vitaminet: retinol. Det hevdes stadig at vi får all den retinol vi trenger fra betakaroten, et pro A vitamin i grønnsaker. Det man ikke snakker om, er at denne omdanningen fra betakaroten, og noen få andre karotener, krever mye energi og er avhengig av et enzym med begrenset effektivitet. Hos noen fungerer det faktisk veldig dårlig. Retinol burde man faktisk snakke mye mer om. Det er nødvendig for en rekke funksjoner, er slimhinnevitaminet, viktig for hudhelsen og immunforsvaret. Og ikke minst, DNA, dvs genuttrykket vårt.
I vårt daglige kosthold er det ikke så mye retinol igjen. Det er litt i melkefettet, som vi ikke skal spise, litt mer i upasteuriserte melkeprodukter fra gressforede dyr, i egg, fet fisk, og særlig i alle former for lever, som vi heller ikke spiser noe særlig av. For å sikre et minimum av retinol er SanOmega tilsatt retinol. Men selvfølgelig med mengder som er innenfor de anbefalte mengdene. Toksisitet er derfor ikke noe tema.

K vitamin er det siste vitaminet som er oppdaget. Navnet kommer av at det er koagulasjonsvitaminet, det er nødvendig for at blodet skal koagulere. I dag snakker man om to hovedformer av naturlig K vitamin, K1 (fyllokinon) som fortsatt har med koagulasjon å gjøre, og K2 (menakinon) som, i tillegg, har helt andre funksjoner som i forbindelse med benkvalitet og hjerte og karhelse. K1 finnes i alt grønt, særlig bladgrønnsaker, mens K2 finnes i fermenterte produkter, spesielt i soyaproduktet natto, og i produkter fra gressforede dyr. Ofte pekes det på modnede, harde oster som fermenteres under lagring. Mengden varierer både på grunn av melkekilden og lagringstiden. K1 er det ikke vanskelig å få nok av i kostholdet, men for K2 er det noe verre. Grunnen er at de rike kildene, som natto, ikke er i særlig bruk i Norge. Derfor er det ofte anbefalt å ta tilskudd av K2. K2 finnes i mange former hvorav MK4 og MK7 er de mest vanlige i tilskudd.
I dag er mangel på K2 satt i sammenheng med mange forskjellige helseproblemer. Mest omtalt har benhelse og hjertehelse vært. Grunnen til at de to områdene har vært omfattet av stor interesse, er at distribusjonen av kalsium i kroppen er avhengig av K2. Det vil ha betydning for kalsifisering av åreveggene og innbyggingen av kalsium i skjelettet. To problemstillinger som er ekstremt vanlige i den eldre delen av befolkningen. Foreløpig er det begrenset med langtidsstudier av K2 tilskudd, men noen befolkningsstudier utføres for tiden og vil kunne gi noen svar på effektiviteten.
Halder_2019_Vitamin K- Double Bonds beyond Coagulation Insights into Differences between Vitamin K1 and K2 in Health and Disease. NB Prosjektet har tilknytning til NattoPharma, leverandør av K2, mens forskningsarbeidet er utført ved to universiteter i Nederland.

Stress

Vi lever i en verden hvor stress, for de fleste av oss, er en uunngåelig del av tilværelsen. Og det er liten tvil om at stress har en klar negativ effekt på kroppen. Nå er det viktig å skille mellom positivt stress, som når vi er litt spent før en presentasjon eller oppgave, og det kroniske stresset som aldri gir seg. Utfordringen er å identifisere hva i livet vårt som gir det negative og kontinuerlige stresset. Av og til er det helt klart, arbeidspress, arbeidsmiljø, familiære problemer, økonomiske problemer, fysiske belastninger, usikkerheter og bekymringer. Vanskeligere er det med det stresset vi ikke vet om, som gamle traumer som sitter i kroppen, hendelser vi ikke har klart å gi slipp på, glemte hendelser fra barndom osv. Men alle disse påvirker oss mer eller mindre kontinuerlig og er en belastning på kroppen.
Problemet med disse belastningene er at de tapper kroppen for næringsstoffer samtidig som vi ofte ikke er flinke nok til å sikre en ekstra god næringstilførsel. Stress reduserer fokus på sunnhet har nok mange erfart. En effekt av stress er en øket tendens til betennelsesreaksjoner. En grunn til det er at stress en gang i tiden var en reaksjon som ga oss muligheten til å redde oss fra en fare. Men da var det en fare for å bli skadet, et problem vi ikke så ofte kommer opp i i dag. Men kroppen vet ikke det og forbereder seg på en skade. Blodet har lettere for å koagulere, vi gjør klar ved å initiere betennelse for å ta knekken på inntrengere og reparere skaden, pluss en mengde andre energikrevende prosesser. Hvis vi i tillegg til stresset har et forhøyet blodsukker og en overvekt av omega 6, vil vi fort få et problem med betennelse. Men det er akkurat denne situasjonen mange lever i konstant. Stress, karbohydratrikt kosthold med mye omega 6 plante oljer. Du ber om problemer. Derfor er tilskudd av omega 3 under stress ekstremt viktig. Sammen med kostholdet og løsning av stressproblemene, selvfølgelig.


 

Studier på omega-3

Balansen mellom AA og EPA bør optimalt ligge rundt 2:1. I befolkningen er det ofte helt opp til 10-20:1. Det er en kropp utsatt for betennelse og mange andre mulige problemer. I en studie fant man redusert forekomst av hjerteproblemer ved et forhold mellom AA/EPA < 1,33
(Ohrnishi_2013_Eicosapentaenoic acid (EPA) reduces cardiovascular events: relationship with the EPA/arachidonic acid ratio)

En annen interessant, men liten, studie så på forholdet AA/EPA (og omega-3 indeks) hos langdistanseløpere på mosjonistnivå. Omega-3 indeksen ble redusert (fra ca 4,5 til ca 2,25) med økende distanser (25-75 km/uke), mens AA/EPA økte fra ca 12 til 22 for samme distanser. Dette indikerer at EPA behovet øker mye ved langvarig trening.
Davinelli_2019_Relationship Between Distance Run Per Week, Omega-3 Index, and Arachidonic Acid (AA)/Eicosapentaenoic Acid (EPA) Ratio

Flerumettet fett er viktig for hjernefunksjon. Konsentrasjonen av AA, EPA og den andre fiskeoljen, DHA, er normalt høy i hjernen. Funksjonen er naturlig nok avhengig av at disse fettsyrene er tilstede i riktig mengde og forhold. Det er en diskusjon om effekten av de forskjellige oljene og om det optimale forholdet. I en samlestudie fra 2018 hvor tilgjengelige studier av både barn og voksne ble vurdert, var konklusjonen at omega-3 er viktig for kognitive egenskaper og at tilskudd bedret situasjonen for de med lavt innhold av EPA/DHA i blodet. En interessant observasjon er at EPA tilskudd fører til en signifikant økning av DHA i blodet.
Derbyshire_2018_Brain Health across the Lifespan- A Systematic Review on the Role of Omega-3 Fatty Acid Supplements
Yagi_2014_ Serum concentration of eicosapentaenoic acid is associated with cognitive function in patients with coronary artery disease

En interessant observasjon ble gjort i forbindelse med en studie på pasienter med Kols, kronisk obstruktiv lungesykdom (NB 48% var fortsatt røykere). De sjekket sammenhengen mellom omega-3 nivået, ALA, EPA og DHA, og respirasjonssymptomer for denne pasientgruppen. Generelt ble det funnet at et høyere inntak av omega-3 fettsyrer førte til reduserte symptomer, spesielt der inntaket av linolsyre (LA omega-6) var lavt, personene røkte og hadde lav utdannelse. Lemoine_2019_Omega-3 fatty acid intake and prevalent respiratory symptoms among U.S. adults with COPD.

eivind holum