Har du noen vondter?

I en jungel av kostråd og tilskudd kan det være vanskelig å vite hvordan man bør spise og hvilke tilskudd man eventuelt trenger. Ernæring er et komplisert fag fordi næringsstoffene påvirker hverandre i både opptak og effekt. 

I PDF'arkivet som du finner HER har vi begynt å samle en serie plakater som viser hvordan næringsstoffene i SanOmega og SanMagnesium jobber sammen. 

I denne artikkelen skal vi se litt på plakaten som handler om muskler og ledd. 

Mange av oss sliter med plager i muskler og ledd. Det kan være alt fra musearm, mobiltommel, ryggplager, vond nakke og vonde skuldre til "frozen shoulder" og "runners knee". Årsaken til disse plagene er selvfølgelig sammensatte, men en god ernæringsstatus og nok restitusjon og hvile vil kunne være gode bidragsytere i både forebygging og behandling. 

Et av hovedfokusene vi har i SanOmega er nettopp å kunne hjelpe til med å redusere muskel- og leddplager, så mange av ingrediensene vi bruker er satt sammen med tanke på dette. I illustrasjonen under ser du et lite bilde av det kompliserte samspillet i kroppen.

Mindre ledd og muskelplager

EPA - mot betennelse, for hvile

EPA er en svært viktig omega-3-fettsyre. Den omdannes nemlig til eikosanoider i kroppen. Eikosanoider er hormonliknende stoffer med mange effekter i kroppen vår. Vi får dannet eikosanoider fra EPA og fra omega-6-fettsyrene dihomogammalinolensyre (DHGLA) og arakidonsyre (AA). I denne artikkelen er vi spesielt opptatt av eikosanoidene fra EPA og AA fordi de ofte har motvirkende effekter i kroppen vår. Eikosanoider fra begge sider er altså nødvendig, men balansen er essensiell. Når det gjelder eikosanoidene som styrer betennelse virker generelt eikosanoidene fra EPA betennelsesdempende og eikosanoidene fra AA betennelsesfremmende. Optimalt sett bør vi ha et forhold mellom AA og EPA på 2-3:1. På grunn av prosessert mat, dårlige planteoljer og dårlig dyrefor ligger mange i den norske befolkning så høyt som 20:1! Dette er en av årsakene til at mange av oss sliter med betennelsessykdommer. 

Dette med omega-3 og betennelse har du kanskje hørt før, men visste du at EPA også kan bedre søvnen din? Som nevnt finnes det ulike typer eikosanoider, og AA omdannes til eikosanoider som både fremmer og hemmer søvn. Hvis man får i seg tilstrekkelige mengder EPA hemmes omdanningen av AA til søvnhemmende eikosanoider. På denne måten bidrar EPA til å øke mengden dyp søvn. 

 Magnesium kan øke melatoninproduksjonen og redusere kortisolproduksjonen

Melatonin er et hormon som dannes i hjernen. Når kvelden og natten kommer, økes melatoninproduksjonen og vi blir søvnige. Melatoninnivået styres i stor grad av mengden lys vi får inn på øyet. Det som imidlertid er interessant er at det også finnes kostholdsfaktorer som naturlig kan påvirke produksjonen av melatonin. Studier gjort på søvnkvalitet og tilskudd av magnesium viser at et økt inntak av magnesium øker melatoninproduksjonen, reduserer innsovningstid og produksjonen av stresshormonet kortisol. Adferdsstudier har vist at en kombinasjon av flerumettede fettsyrer, magnesium og sink gir reduksjon i urolighet hos barn. 

Kvinne sover SanOmega SanMagnesium

Magnesium håndterer kalsium

Du har helt sikkert hørt at dersom du sliter med kramper eller rastløse ben må du ta magnesium? Magnesium sin påvirkning på musklene er uten tvil en av mange gode egenskaper magnesium har. En mulig forklaring på hvordan magnesium kan virke mot kramper er at den er sterkt involvert i kroppens kalsiumhåndtering. Når kroppens magnesiumnivåer er reduserte ser man at det intracellulære nivået av kalsium øker. Kalsium er viktig for normal muskelfunksjon og en opphopning inne i cellene er ikke gunstig med tanke på dette. Flere forskere hevder også at for mye kalsium i cellene kan være en av de utløsende årsakene til betennelser. Ved å få overflødig kalsium ut av cellene kan altså magnesium både bidra til mindre kramper og muskelstivhet og redusert inflammasjon. 

I tillegg til å få overflødig kalsium ut av cellene stimulerer også magnesium til produksjon av hormonet kalsitonin. Kalsitonin har flere oppgaver, blant annet å hindre at skjelettet frigjør kalsium til blodet. 

Vitaminer som hjelper til

Kalsiumhåndtering regnes som veldig strengt regulert i kroppen vår, og det er et komplisert samspill mellom mange stoffer. Vitamin A, D og K2 bidrar også i kalsiumhåndteringen. Vitamin A øker nedbrytning av forkalkninger og sprøtt benvev, vitamin K2 øker opptak av kalsium til skjelett og vitamin D reduserer utskillelse av kalsium fra skjelettet og øker opptaket av kalsium fra tarmen. 

 Kollagen - et svært viktig protein

Du har kanskje fått tips om å ta kollagentilskudd? Enten det er mot rynker eller leddgikt fremstilles kollagen som en vidunderkur. Og kollagen ER viktig. Det er en viktig byggestein i både ledd, brusk og sener. Men det er kanskje ikke så effektivt å spise kollagen direkte? Når vi spiser proteiner brytes de ned til aminosyrer som igjen brukes i nydannelse av proteiner i kroppen.  Vi har mer troen på å stimulere kroppen til å danne sitt egen, og visste du at vitamin C og silisium er viktig for normal kollagendannelse? Kroppen danner nemlig kollagen ved hjelp av aminosyrer fra animalske proteinkilder. Vitamin C og silisium, er sentrale i denne prosessen.