Tenk immunforsvar!

Immunforsvaret vårt er komplekst og består av flere ulike forsvarsverk. Visste du at de fleste av infeksjonene vi får blir faktisk stoppet av det medfødte immunforsvaret vårt før vi i det hele tatt merker at vi er syke?

 

 

 

Immunforsvarets deler

Det er vanlig å dele immunforsvaret inn i to; Det medfødte immunforsvaret og det adaptive immunforsvaret. Det er det medfødte immunsystemet som møter uønskede inntrengere først, og stort sett merker vi ikke en gang at vi har blitt smittet dersom denne delen av immunforsvaret får bukt med inntrengeren. Det tar tid før det adaptive immunforsvaret kommer skikkelig i gang, og faktisk er vi mennesker en av få arter i verden som har denne typen immunforsvar. 

Immunforsvarets førstelinje

Det første en uønsket mikrobe møter er en fysisk barriere i form av hud og slimhinner. I slimhinnene finnes det en del antimikrobielle stoffer som kan ta knekken på mikroorganismer vi ikke ønsker inn i kroppen vår. Det finnes en gruppe med flere ulike typer celler, som kalles fagocytter, som produserer disse antimikrobielle stoffene. 

Immunforsvarets andrelinje

Disse fagocyttene er som nevnt flere typer celler. De har evne til å "spise" eller sette en merkelapp på virus og bakterier. Og det er nettopp dette som skjer hvis mikroben kommer seg forbi førstelinjen. 

Samtidig som mikroben "merkes" eller elimineres, sendes det også signaler til det adaptive immunforsvaret.

Det adaptive immunforsvaret - tredjelinjen

Adaptivt er kanskje et ord som ikke betyr så mye for folk flest, men det kalles det adaptive immunforsvaret fordi det tilpasser seg infeksjonen. 

Det er her du får høre uttrykk som antistoffer, T-celler, B-celler og hvite blodceller. 

En liten begrepsavklaring:

 

Noen næringsstoffer med effekter på immunforsvaret:

  • Omega-3-fettsyren EPA
  • Magnesium
  • Vitamin A
  • Vitamin C
  • Vitamin D
  • Selen
  • Antioksidanter

Vitamin D - starter opp T-cellene

Uten nok vitamin D starter ikke T-cellene opp arbeidet. I følge forskning er vitamin D like viktig for T-cellene, som et batteri er for en bil.  

Halvveringstiden til vitamin D er på bare fire til seks uker. Derfor ser vi at forkjølelse og influensaforekomsten øker jo lengere ut på vinteren vi kommer. 

Selen - mer enn en kraftig antioksidant 

Selen er noe av det mer spennende vi jobber med om dagen. Ikke bare er den en antioksidant. Den er også involvert i betennelsesreaksjoner og i det adaptive immunforsvaret. 

  • Selen er en kraftig antioksidant. Den er involvert i kroppens egne antioksidantsystemer. For spesielt interesserte; Glutation peroksidase og Thioredoxin reduktase.
  • Selen virker også betennelsesdempende ved at den hemmer stoffer som deltar i aktiveringen av betennelsesgener. 
  • Selen deltar i det adaptive immunforsvaret ved å blant annet:
    • Øke T-hjelpeceller1 
    • Øke T-regulatoriske lymfocytter, som er viktig for at immunforsvaret ikke skal overreagere

Vitamin A - involvert i betennelse og i barrieredannelse

Man er usikker på nøyaktig hvordan vitamin A fungerer, men man har sett at en mangel på vitamin A gir svekket forsvar mot infeksjoner og at man får en økning i betennelsesfremmende molekyler. I forsøk har man også sett at mangel på vitamin A gir en svekket barrierefunksjon i tarmens slimhinner. Vitamin A er også med i dannelsen av slim - som igjen hjelper kroppen med å kvitte seg med inntrengere. 

Vitamin C - involvert i betennelse og fungerer som en antioksidant

Vitamin C er nok først og fremst kjent for å være en antioksidant. Det betyr at den har evnen til nøytralisere frie radikaler. 

Mindre kjent er det at vitamin C er et hjelpestoff dannelsen av eikosanoider som påvirker graden av betennelse i kroppen.

Fettsyresyntesen SanOmega

EPA og magnesium demper betennelse

Både omega-3-fettsyren EPA og magnesium har den effekten at den virker betennelsesdempende. Det å ha en god balanse mellom betennelsesfremmende og betennelseshemmende mediatorer i kroppen øker levetiden på cellene og bedrer reparasjon ved angrep. EPA virker betennelsesdempende ved at den omdannes til noen hormonliknende stoffer kalt eikosanoider. Magnesium virker betennelsesdempende ved at den hjelper kalsium ut av cellene. For mye kalsium inne i cellene skaper betennelse. Magnesium er dessuten viktig for syntetiseringen av og funksjonen til flere antioksidanter, blant annet glutation. 

 

Vi har fulgt debatten i media det siste året og stiller oss noe undrende til at enkelte går ut og mener at man ikke kan styrke eller svekke immunforsvaret med kostholdet. Slik vi oppfatter det handler det om bruken av ordet "styrke", og at "styrke" i denne sammenhengen kan oppfattes som immunsystemets følsomhet.

Et overfølsomt immunforsvar er det ingen som ønsker seg. Men når vi snakker om å styrke immunforsvaret, snakker vi ikke om å skape et immunforsvar som angriper uten at det er noen trusler tilstede. Derimot snakker vi om et immunforsvar som har evne til å drepe uønskede inntrengere i form av virus og bakterier. Og det kan vi faktisk påvirke ved hjelp av kostholdet vårt.

Vi ønsker alle å stille med best mulig forutsetninger. Et godt kosthold i bunnen er en veldig god start!