Det er lett å la seg forvirre av alle kostrådene der ute. I tillegg må vi må alle ta hensyn til våre egne preferanser og eventuelle allergier og intoleranser.
Hva er fagfolk enige om?
Det florerer av råd der ute. Kalorier, fett, sukker og kjøtt.. Rådene varierer ut fra hvem du spør. Hvem skal man stole på?
Sannheten er at mat er komplisert. Vi har ulik måltidsrytme, vi setter sammen måltidene våre ulikt og dyrene vi spiser er fôret opp på ulike ting.
Man leser historier om mennesker som har gått stikk i strid med myndighetenes anbefalinger og fått kjempegod helse. Mens noen sverger til vegankost, hiver andre seg på carnivoretrenden, som sverger til å kun spise mat fra dyr.
Med alle disse diettene og rådene er det ikke rart at noen og enhver blir usikre, men er det noe som er felles?
Vi tror det er lurt å begynne der vi alle er enige for så å tilpasse kostholdet etter egne preferanser og overbevisninger. Vi har selvsagt våre egne overbevisninger, men det er ikke det denne artikkelen skal handle om.
Vi har forsøkt å lage en oversikt over det de aller, aller fleste eksperter faktisk er enige om og hva man fortsatt diskuterer. Så kan du ta ditt eget informerte valg.
Råvare |
Hva er "alle" enige i? |
Hva diskuterer man? |
|---|---|---|
| Grønnsaker, frukt og bær |
Det er sunt å ha et kosthold med mye grønnsaker på grunn av prebiotisk effekt fra fiber. Mange grønnsaker har også gode antioksidantegenskaper og høyt mineralinnhold. Det er sunt å ha et kosthold med bær på grunn av prebiotisk effekt og antioksidantegenskaper |
Hvorvidt de stivelsesrike grønnsakene er like gunstige for helsen som de stivelsesfattige grønnsakene Er karbohydratinnholdet i frukt egentlig et problem? Er det sukker i seg selv som er problematisk eller er det det tilsatte sukkeret som skaper problemer? |
| Mat fra havet | Det er sunt å ha et kosthold der man inkluderer fisk og skalldyr fordi sjømat er rik på riktige proteiner, gode fettstoffer og enkelte næringsstoffer som er vanskelig å dekke med mat fra land (jod, vitamin D, langkjedede omega-3-fettsyrer, astaxanthin, osv). |
Hvorvidt oppdrettsfisk er noe man bør drive med? Veier helsefordelene ved villfisk opp for ulempene ved de ekstra tungmetallene som du ikke får i like stor grad fra oppdrettsfisk? Soyaforet laks og omega-6-innhold. Er det et problem? Kunstig rosafarge på laksen. Mister vi noe viktig her fra villaksen? |
| Rent kjøtt |
Hvitt kjøtt er sunt fordi det inneholder høyverdig protein. Rent kjøtt er å foretrekke fremfor bearbeidet kjøtt. |
Er det mettede fettet i kjøttet skadelig?
Har studier som har blitt gjort på rødt kjøtt tilstrekkelig skilt på rent kjøtt og prosessert kjøtt? Er det graden av prosessering som spiller inn eller det mettede fettet når det kommer til risiko for sykdom? Hva med svinekjøtt? Hvor mye har dyreforet å si for vår helse? Du blir hva du spiser, men du blir kanskje også det som det du spiser, spiser? |
| Ultraprosessert* mat |
Et kosthold med mye ultraprosessert mat* gir økt risiko for livsstilssykdommer. Studier viser at dersom man spiser mye ultraprosessert mat, spiser man mer for å oppnå samme metthetsfølelse enn dersom man spiser råvarebasert. |
Er alle ultraprosesserte matvarer like «ille»?
Årsak: Er det at cellene i ultraprosessert mat er ødelagte? Er det negativt for tarmfloraen vår og på den måten forstyrrende for resten av kroppen? Bør myndighetene fortsatt anbefale margarin som er ultraprosessert fremfor smør som ikke er det? Er det graden av prosessering alene som avgjør hvordan kroppen vår «forstår» matvaren? Eller er det alle tilsetningsstoffer og konserveringsmidler? Coctaileffekt? |
| Karbohydrater | Karbohydrater er ikke livsnødvendig for mennesker å spise |
.. men er det lurt likevel? Er det karbohydrater som er skyld i livsstilssykdommene våre? Vil et lavkarbokosthold bedre hormonnivåene våre? Er det forskjell på kvinner og menn? |
| Proteiner | Vi må dekke dagsbehovet for essensielle aminosyrer | Er for mye proteiner ugunstig med tanke på cellemiljø? |
| Fett |
Vi trenger de essensielle omega-6 og omega-3-fettsyrene tilført via kosten Enumettet fett er gunstig. Enumettet fett finner du for eksempel i oliven, avokado og svinekjøtt. |
Bør man være mer konkret når det gjelder mettet fett og skille mellom de ulike fettsyrene? Mettet fett er en stor familie fettsyrer hvor negative egenskaper er knyttet til enkelte av dem. Er mettet fett egentlig så skadelig som man har trodd? Er det kombinasjonen av mettet fett og sukker som er skadelig eller er det graden avprosessering? (Ultraprosessert mat inneholder ofte en kombinasjon av mettet fett og sukker i tillegg til tilsetningsstoffer og konserveringsmidler) Hvor mye omega-3 er optimalt? Er det lurt å redusere omega-6? Er ratioen mellom omega-6 og omega-3 viktigere enn den totale mengden omega-6 og omega-3 i kroppen? Hvor mye har forholdet mellom omega-6-fettsyren arakidonsyre og omega-3-fettsyren eikosapentaensyre å si? |
| Sukker |
Et kosthold med mye sukker og kortlenkede karbohydrater er ugunstig for helsen Ultraprosessert mat inneholder ofte mye sukker og kortlenkede karbohydrater. |
Hvor skal grensen gå? Bør man unngå alle former for karbohydrater? Er problemet tilsatt sukker eller sukker i seg selv? Man har mange eksempler på urbefolkninger som spiser større mengder enkle karbohydrater i form av frukt og honning uten at det ser ut til å by på problemer. I et vestlig kosthold er imidlertid store mengder sukker forbundet med livsstilssykdommer |
| Vektkontroll | Kaloriinntak har noe å si for vekten |
Er kalorier alt som teller når det gjelder vekt? Er det forskjell på hvilke kalorier man inntar? Finnes det en optimal sammensetning av makronæringsstoffer (karboydrater, fett og proteiner) som passer for alle? Hvor mye påvirker hormonene våre vekten vår? Insulin, glukagon, leptin, ghrelin, kjønnshormoner, veksthormoner, søvn- og stresshormoner – hvordan påvirkes disse av matvalgene våre? Og hva har dette å si for vår vekt? |
| Salt | Noe salt er nødvendig for god helse |
Hvor mye salt trenger vi? Hvor mye salt tåler vi? Består kostholdet til nordmenn flest av for mye eller for lite salt? Ultraprosessert mat er ofte tilsatt store mengder bordsalt. Er det prosesseringsraden eller saltet det er noe galt med? Vil man kunne få bedre helse ved å bytte ut bordsaltet med mineralsalt? |
| Tilsetningsstoffer |
EFSA hevet for noen år siden de øvre grenseverdier for en rekke tilsetningsstoffer. Det finnes skadelige tilsetningsstoffer i maten Ernæringsmiljøet må legge press på industrien for å minimere bruken av skadelige tilsetningsstoffer
«Matsminke» er unødvendig (har du tenkt over hvorfor salamien og baconet ikke er brunt og grått?) |
Burde EFSA forske mer på coctaileffekt før de øker øvre grense? Coctaileffek betyr en økt effekt ved inntak av flere ulike stoffer samtidig. 1 + 1 blir ikke 2 i coctaileffekt. Den blir kanskje 3 eller 4.
Bør man heller forby visse tilsetningsstoffer til de er beviselige trygge. Eller er det greit å fortsette slik som nå der stoffer regnes som trygge til de er bevist utrygge? Føre var-prinsippet. Er det forsket nok på ulike helseeffekter når det kommer til kunstig søtning? Tarmbakterier for eksempel. Bør «matsminke» forbys? |
* Industriproduserte varer som ofte inneholder mange ingredienser, deriblant stoffer som ikke finnes i et vanlig kjøkken. Dette inkluderer tilsetningsstoffer stabilisatorer, emulgatorer, konserveringsmidler, fargestoffer, smaksforsterkere og kunstige søtstoffer. Typisk for ultra-prosessert mat er også ingredienser som er ekstrahert fra den opprinnelige varen og kanskje bearbeidet videre, som hydrolysert soyaprotein eller hydrogenert plantefett. Eksempler: Leskedrikker, iskrem, potetgull, masseproduserte og plastpakkede bakevarer, kjeks, søtede frokostblandinger, frossenpizza, posesupper, pølser, kyllingnuggets, energibarer og godteri. (NOVA-klassifiseringen)
Med andre, litt enklere ord: Når man bryter ned råvarer, for så å sette dem sammen til matvarer, ultraprosesserer man dem.