Våre liv er avhengig av oksygen, men oksygen er også et reaktivt molekyl som kan skape problemer dersom vi ikke kontrollerer det. Oksygen er med på å lage noe som kalles frie oksygenradikaler. De oppstår når for eksempel når vi spiser, trener, røyker, blir brent av solen, har en lavgradig betennelse eller puster inn forurenset luft. Vi har med andre ord frie radikaler i kroppen til en hver tid. Da er det fint å ha et godt system som tar seg av det. For mye frie radikaler over tid kan nemlig skape sykdom og skader på DNA.
Det er litt vanskelige navn på disse antioksidantsystemene, men her følger en liten oversikt over noen av dem.
Superoksid dismutase
Setter i gang en prosess av radikalen superoxid slik at man sitter igjen med hydrogenperoksid og oksygen. Dette antioksidantenzymet spiller en stor rolle i forsvaret mot oksidativt stress og er avhengig av kobber, sink, magnesium og jern for å fungere. Ny kunnskap viser også at sporstoffet bor er med på å øke enzymaktiviteten til superoksid dismutase.
Glutation peroksidase
Dette antioksidantsystemet er helt avhengig av sporstoffet selen. Den uskadeliggjør det frie radikalet hydrogenperoksid og omdanner det til vann. Den utfyller dessuten antioksidantfunksjonen til vitamin E og beskytter fettsyrene i cellemembranen mot skade.
Katalase
Katalase er en gruppe antioksidantenzymer som spalter det frie radikalet hydrogenperoksid til vann og oksygen. Katalase er avhengig av jern for å fungere.
Ferroksidase
Ferroksidaser, slik som ceruloplasmin, er et viktig antioksidantsystem for å beskytte oss mot reaktivt jern. Ferroksidase forhindrer jern i å delta i dannelsen av frie radikaler. Den er avhengig av kobber for å fungere.
Når disse systemene er på plass vil miljøet i cellene være mindre reaktivt. Jo mindre skader cellen påføres av stoffer vi eksponeres for, jo bedre cellemiljø får vi. Et godt cellemiljø gir igjen cellen et lengre liv - noe som igjen kan redusere risikoen for sykdom.
