Hva er egentlig frie radikaler?
Livet vårt er helt avhengig av oksygen – men oksygen kan også være en utfordring. Når kroppen vår bruker oksygen, dannes det reaktive stoffer som kalles frie oksygenradikaler. Disse molekylene kan skade cellene våre hvis de ikke blir nøytralisert i tide.
Frie radikaler oppstår naturlig i kroppen når vi:
Med andre ord: Frie radikaler er alltid til stede i kroppen vår. I små mengder er de ikke farlige – tvert imot, de spiller viktige roller i celleprosessene. Problemet oppstår når mengden frie radikaler blir for høy over tid, og kroppen ikke klarer å håndtere dem. Da kan det oppstå oksidativt stress – noe som kan skade DNA, fremskynde aldring og bidra til utvikling av ulike sykdommer.
Kroppens egne antioksidantsystemer
Kroppen har flere sofistikerte enzymer og prosesser som fungerer som indre "brannslukkere" mot oksidativt stress. Her er noen av de viktigste:
1. Superoksid dismutase (SOD)
Superoksid dismutase er et kraftig enzym som omdanner det svært reaktive frie radikalet superoksid til hydrogenperoksid og oksygen – stoffer som i neste runde nøytraliseres av andre enzymer. For å fungere er SOD avhengig av mineralene kobber, sink, magnesium, jern, og – ifølge nyere forskning – også bor.
2. Glutation peroksidase
Dette enzymet spiller en avgjørende rolle i å uskadeliggjøre hydrogenperoksid og lipidperoksider, og gjør dem om til ufarlig vann. Glutation peroksidase er helt avhengig av sporstoffet selen for å fungere. Det beskytter også cellemembranene og samarbeider med vitamin E for å forhindre fettsyreskader.
3. Katalase
Katalase er en annen "oppryddingsenhet" som bryter ned hydrogenperoksid til vann og oksygen. Dette enzymet er avhengig av jern og er spesielt viktig i celler med høy metabolsk aktivitet, som lever- og blodceller.
4. Ferroksidase (ceruloplasmin)
Ferroksidase er et antioksidantsystem som regulerer jern ved å omdanne det fra en reaktiv form (Fe²⁺) til en tryggere form (Fe³⁺), slik at det ikke bidrar til dannelsen av flere frie radikaler. Ceruloplasmin, en type ferroksidase, er avhengig av kobber for å fungere effektivt.
Et balansert cellemiljø= et lengre liv for cellen
Når disse systemene fungerer som de skal, er miljøet i cellene mindre utsatt for skade. Et stabilt og balansert indre miljø betyr at cellene våre holder seg sunne lenger, noe som igjen kan redusere risikoen for sykdom, betennelse og tidlig aldring.
Mineralbalansen spiller en avgjørende rolle her – uten nok av de riktige mineralene får ikke kroppen produsert eller aktivert de viktige antioksidantenzymene.
