Immunforsvaret vårt er komplekst og består av flere ulike forsvarsverk. Visste du at de fleste av infeksjonene vi får blir faktisk stoppet av det medfødte immunforsvaret vårt før vi i det hele tatt merker at vi er syke?
Immunforsvarets deler
Det er vanlig å dele immunforsvaret inn i to; Det medfødte immunforsvaret og det adaptive immunforsvaret. Det er det medfødte immunsystemet som møter uønskede inntrengere først, og stort sett merker vi ikke en gang at vi har blitt smittet dersom denne delen av immunforsvaret får bukt med inntrengeren. Det tar tid før det adaptive immunforsvaret kommer skikkelig i gang, og faktisk er vi mennesker en av få arter i verden som har denne typen immunforsvar.
Immunforsvarets førstelinje
Det første en uønsket mikrobe møter er en fysisk barriere i form av hud og slimhinner. I slimhinnene finnes det en del antimikrobielle stoffer som kan ta knekken på mikroorganismer vi ikke ønsker inn i kroppen vår. Det finnes en gruppe med flere ulike typer celler, som kalles fagocytter, som produserer disse antimikrobielle stoffene.
Immunforsvarets andrelinje
Disse fagocyttene er som nevnt flere typer celler. De har evne til å "spise" eller sette en merkelapp på virus og bakterier. Og det er nettopp dette som skjer hvis mikroben kommer seg forbi førstelinjen.
Samtidig som mikroben "merkes" eller elimineres, sendes det også signaler til det adaptive immunforsvaret.
Det adaptive immunforsvaret - tredjelinjen
Adaptivt er kanskje et ord som ikke betyr så mye for folk flest, men det kalles det adaptive immunforsvaret fordi det tilpasser seg infeksjonen.
Det er her du får høre uttrykk som antistoffer, T-celler, B-celler og hvite blodceller.
En liten begrepsavklaring:
| B-Celler | Celler som produserer antistoffer |
| T-celler |
Celler som gjenkjenner patogener (sykdomsfremkallende stoffer). Deles inn i dreper-T-celler og hjelper-T-celler:
|
Noen næringsstoffer med effekter på immunforsvaret:
- Omega-3-fettsyren EPA
- Magnesium
- Vitamin A
- Vitamin C
- Vitamin D
- Selen
- Antioksidanter
Vitamin D - starter opp T-cellene
Uten nok vitamin D starter ikke T-cellene opp arbeidet. I følge forskning er vitamin D like viktig for T-cellene, som et batteri er for en bil.
Halvveringstiden til vitamin D er på bare fire til seks uker. Derfor ser vi at forkjølelse og influensaforekomsten øker jo lengere ut på vinteren vi kommer.
Vitamin A - involvert i betennelse og i barrieredannelse
Man er usikker på nøyaktig hvordan vitamin A fungerer, men man har sett at en mangel på vitamin A gir svekket forsvar mot infeksjoner og at man får en økning i betennelsesfremmende molekyler. I forsøk har man også sett at mangel på vitamin A gir en svekket barrierefunksjon i tarmens slimhinner. Vitamin A er også med i dannelsen av slim - som igjen hjelper kroppen med å kvitte seg med inntrengere.
Astaxanthin - Verdens kraftigste antioksidant?
Astaxanthin er faktisk et karotenoid i likhet med betakaroten. Det er astaxanthin som gir den fine rødfargen til skalldyr, rød fisk og flamingoer. I opprettsfisk brukes dessverre ofte syntetisk astaxanthin for å gi fisken den røde fargen villfisken har. Syntetisk og naturlig astaxanthin er ikke identiske molekyler, så det er ikke uvensentlig hvilken astaxanthinkilde du bruker.
Astaxanthin omtales som verdens kraftigste antioksidant, og det er ikke uten grunn. Astaxanthin har mange interessante egenskaper som skiller den fra andre antioksidanter.
Man kan måle antioksidantegenskaper på flere måter. Antioksidanter har ulike virkningsmekanismer, men felles for dem er at de reduserer mengden oksidativt stress i kroppen vår.
Studier har vist at astaxanthin:
- Nøytraliserer frie radikaler mer enn 65 ganger så effektivt som vitamin C
- Beskytter cellemembranen mer enn 50 ganger så effektivt som vitamin E
- Nøytraliserer reaktive oksygenforbindelser 6000 ganger så effektivt som vitamin C, 800 ganger så effektivt som coenzym Q10 og 11 ganger så effektivt som betakaroten
EPA og magnesium demper betennelse
Både omega-3-fettsyren EPA og magnesium har den effekten at den virker betennelsesdempende. Det å ha en god balanse mellom betennelsesfremmende og betennelseshemmende mediatorer i kroppen øker levetiden på cellene og bedrer reparasjon ved angrep. EPA virker betennelsesdempende ved at den omdannes til noen hormonliknende stoffer kalt eikosanoider. Magnesium virker betennelsesdempende ved at den hjelper kalsium ut av cellene. For mye kalsium inne i cellene skaper betennelse. Magnesium er dessuten viktig for syntetiseringen av og funksjonen til flere antioksidanter, blant annet glutation.
Selen - mer enn en kraftig antioksidant
Selen er noe av det mer spennende vi jobber med om dagen. Ikke bare er den en antioksidant. Den er også involvert i betennelsesreaksjoner og i det adaptive immunforsvaret.
- Selen er en kraftig antioksidant. Den er involvert i kroppens egne antioksidantsystemer. For spesielt interesserte; Glutation peroksidase og Thioredoxin reduktase.
- Selen virker også betennelsesdempende ved at den hemmer stoffer som deltar i aktiveringen av betennelsesgener.
- Selen deltar i det adaptive immunforsvaret ved å blant annet:
- Øke T-hjelpeceller1
- Øke T-regulatoriske lymfocytter, som er viktig for at immunforsvaret ikke skal overreagere
Vitamin C - involvert i betennelse og fungerer som en antioksidant
Vitamin C er nok først og fremst kjent for å være en antioksidant. Det betyr at den har evnen til nøytralisere frie radikaler.
Mindre kjent er det at vitamin C er et hjelpestoff dannelsen av eikosanoider som påvirker graden av betennelse i kroppen.
Dersom det er mye oksidativt stress, kan virus bli mer hissig.
Stoffer med antioksidantegenskaper, slik som selen, vitamin C, betakaroten, Coenzym Q10, astaxanthin og vitamin E har den egenskapen at de kan redusere mengden oksidativt stress.
Vi har fulgt debatten i media de siste årene og stiller oss noe undrende til at enkelte går ut og mener at man ikke kan styrke eller svekke immunforsvaret med kostholdet. Slik vi oppfatter det handler det om bruken av ordet "styrke", og at "styrke" i denne sammenhengen kan oppfattes som immunsystemets følsomhet.
Et overfølsomt immunforsvar er det ingen som ønsker seg. Men når vi snakker om å styrke immunforsvaret, snakker vi ikke om å skape et immunforsvar som angriper uten at det er noen trusler tilstede. Derimot snakker vi om et immunforsvar som har evne til å drepe uønskede inntrengere i form av virus og bakterier. Og det kan vi faktisk påvirke ved hjelp av kostholdet vårt.
Vi ønsker alle å stille med best mulig forutsetninger. Et godt kosthold i bunnen er en veldig god start!