Vår hjertesak

Alderdommen blir bedre hvis du tar vare på helsen hele livet.

Et sunt kosthold i bunnen reduserer risikoen for utvikling av livsstilssykdommer og gjør oss mer rustet til å takle infeksjoner og andre påkjenninger. De fleste vitaminer og mineraler får du via vanlig mat i matbutikken, men det er noen næringsstoffer som kan være utfordrende å få tilstrekkelig av. 

 

 

I denne artikkelen holder vi fokuset på blodårer, blodet, fettstoffene i blodet og hjertet. 

 

Omega-3 har en blodfortynnende effekt, og bidrar derfor til å gjøre blodet mindre seigt. Blod som strømmer enkelt gjennom årene, og som ikke klumper seg så lett, er gunstig med tanke på hjerte-kar-helse. EU sitt mattsikkerhetsorgan, EFSA, har satt en øvre trygg grense på 5g omega-3 om dagen, og det er også denne dosen vi har lov til å anbefale i kosttilskudd. For mange er dette en fornuftig dose, i allefall inntil man har kommet inn i det vi kaller det antiinflammatoriske området. Det antiinflammatoriske området for disse fettsyrene betyr at man har et forhold mellom omega-6-fettsyren arakidonsyre og omega-3-fettsyren EPA på 2:1. Det er lett å måle fettsyrene i kroppen ved hjelp av en blodprøve. 

Omega-3-fettsyren EPA omdannes til en gruppe hormonliknende stoffer som kalles eikosanoider. Eikosanoidene har ulike effekter i kroppen vår. Det finnes flere grupper eikosanoider. Blant annet noen som heter tromboxaner og prostaglandiner. Fra EPA dannes det tromboxan A3 (TXA3) og prostaglandin I3 (PGI3). TXA1 gir den blodfortynnende effekten man hører om når man snakker om omega-3, mens PGI3 gir vasodilatasjon, altså økt tverrsnitt på blodårene. Omega-3-fettsyren DHA gir en økt elastisitet i blodårene. 

 

Magnesium er et velkjent næringsstoff når det kommer til muskelfunksjon. Mange tar magnesium for å lette plager slik som kramper og urolige ben. Magnesium kan bidra til å redusere anspenthet i muskulatur. Også i glatt muskulatur slik som den du finner i blodårene. 

Lettflytende blod, økt tverrsnitt, og samtidig økt elastisitet, i blodårer vil alle være gode bidragsytere til et lavere blodtrykk. 

 

Har du tenkt på ordet åreforkalkning noen gang? Kalk i blodårene?

To vanlige helseutfordringer i den eldre delen av befolkningen er både åreforkalkning OG samtidig benskjørhet. Altså for mye kalsium i årene og for lite kalsium i skjelettet. Med andre ord er kalsium på feil plass i kroppen hos mange. 

 

Både magnesium og vitamin A, D og K2 er viktige når det kommer til kroppens kalsiumhåndtering. Også mineralet bor spiller en viktig rolle, og det er det ikke så mange som er klar over. Bor er viktig for å få kalsium på riktig plass, i tillegg til at det er viktig for funksjonen til både magnesium og vitamin D. 

Magnesium leder kalsium ut av cellene og stimulerer produksjon av hormonet kalsitonin. Kalsitonin hemmer de bennedbrytende cellene, osteklastene, slik at mindre kalsium blir brutt ned i skjelettet. Vitamin D er viktig for opptaket av kalsium fra tarm, mens vitamin K2 stimulerer til økt opptak av kalsium inn i skjelettet. 

 

I tillegg til å sørge for å ha en god status av disse vitaminene og mineralene som er med på å styre kroppens kalsiumhåndtering bør vi også sørge for å få i oss nok antioksidanter. Vitamin C, og kanskje særlig vitamin E, er viktige for å redusere oksidasjon av både kolesterol og fett i kroppen. 

Vi kan også sørge for å få i oss nok av vitamin B6, B12 og folat. Disse vitaminene har nemlig også en indirekte innvirkning på kolesterolet via homocystein. Homocystein er en aminosyre som påvirkes av vitamin B6, B12 og folat. God status av disse vitaminene vil gi et lavere nivå av homocystein. Homocystein fører nemlig til at det dannes mer av det "dårlige kolesterolet", LDL-kolesterol, og er sånn sett en markør for økt risiko for hjerte- og karsykdom.