To sider av samme sak
SanOmega og SanBalance er satt sammen for å virke sammen. I denne artikkelen ligger fokuset på kroppens kalsiumhåndtering.
SanOmega har vitaminene - SanBalance har mineralene
Vi snakker gjerne om to typer benceller som jobber med oppbygging og nedbryting av skjelett. Disse heter osteoblaster og osteoklaster. Osteoklastene bryter ned gammelt og sprøtt benvev, mens osteoblastene bygger opp på nytt. Som du sikkert forstår er disse cellene helt essensielle når det kommer til å beholde et sterkt skjelett når vi blir gamle. Det blir viktig å sørge for en god arbeidsfordeling mellom disse cellene, og det er her sammensetningen av mikronæringsstoffer i SanOmega og SanBalance er av betydning.
Kalsium på ville veier
Mange eldre opplever å bli både åreforkalket og benskjøre. Med andre ord; Mineralene som skulle gjort skjelettet sterkt har havnet i bløtvevet, og ikke i benvevet der det burde vært. Ofte får man beskjed om å ta tilskudd av kalsium og vitamin D for å få mer kalsium til skjelettet. Problemet er at kalsiumet allerede er tilstede i kroppen. Den er bare ikke på rett plass.
Hvordan fungerer det?
Mange har hørt at man ikke skal ta vitamin A når man blir eldre fordi det øker risikoen for benskjørhet. Vitamin A øker nemlig osteoklastaktiviteten (bennedbrytende celler). Man kan kanskje tenke at dette er noe man ikke ønsker, men vel så viktig som å bygge opp nytt benvev, er å få brutt ned det gamle. I tillegg ønsker man å fjerne kalsifisering på feil plasser. Med tilstrekkelig magnesium tilgjengelig vil man både få brutt ned uønsket kalsifisering i bløtvev og samtidig hindre ny kalsifisering utenfor skjelettet. Magnesium leder kalsium ut av cellene og har den evnen at den holder kalsium flytende i blod, Det er svært nyttig når kalsiumet skal vandre tilbake dit det hører hjemme.
Å ta tilskudd av vitamin D viser seg gang etter gang å være en god idé (for mye mer enn bare benhelse). Aktivt vitamin D, hormonet kalsitriol, sammen med hormonet kalsitonin øker nemlig opptaket av kalsium fra tarm og hemmer osteoklastaktiviteten. Mindre kalsium blir dermed brutt ned fra skjelettet. A-vitamin øker som sagt osteoklastaktiviteten og bryter ned sprøtt benvev, mens D-vitamin hemmer osteoklastaktiviteten og hindrer en videre nedbrytning av friskt benvev.
Magnesium er essensielt i dannelsen av hormonet kalsitonin, hormonet som jobber sammen med kalsitriol og øker opptak av kalsium fra tarm.
I tillegg vil for lite magnesium stimulere til økt nedbrytning av skjelettet fordi magnesium må frigjøres fra skjelett for å holde blodverdiene stabile. Stabile blodverdier av magnesium er nemlig ekstremt viktig. Er det ikke nok magnesium i blodet, vil kroppen hente det fra skjelettet. Dette er grunnen til at det kan være utfordrende å måle kroppens magnesiumstatus.
Vitamin K2 har også en viktig rolle når det kommer til skjelett. Dette vitaminet stimulerer til økt osteoblastaktivitet (benbyggende celler), som sørger for at mindre kalsium slipper ut av skjelettet, og at mer kalsium kommer inn i skjelettet. Vitamin K2 er også med på å beskytte mot åreforkalkning ved ulike betennelsestilstander i kroppen. Ved en betennelse kan de elastiske cellene i blodårene (fibroblastene) begynne å nedfelle kalk. Vitamin K2 kan forhindre at dette skjer.
Mineralet bor sørger for redusert utskillelse av magnesium og kalsium i urin. I tillegg er bor en viktig del av skjelettet. Flere studier har vist at de som har kalsiummangel og tar tilskudd av bor har et sterkere skjelett enn de med kalsiummangel som ikke tar tilskudd av bor.