Inflammasjon, eller betennelse, en nødvendighet ved skader og infeksjoner som også seiler opp til å være en av årsakene til at vi utvikler livsstilssykdommer. Den lavgradige, kroniske betennelsen som ligger der som en ulmebrann; den er faktisk skikkelig skummel, for du legger ikke nødvendigvis merke til den før det har gått lang tid.
NB! Den lavgradige, kroniske betennelsen må ikke forveksles med akutt betennelse ved trening, skader og infeksjoner – som er helt nødvendig for vår overlevelse.
Tenker du at det er helt normalt med småvondter her og der etter hvert som du blir eldre? Tenker du at det er noe du bare må leve med?
Tenk igjen!
Det er ikke normalt å skulle gå rundt med plager og smerter! Det er faktisk helt unormalt! Problemet er at det har blitt NORMALISERT å ha vondt.
Vi skal liksom bare finne oss i det…
Med noen få relativt enkle grep kan du redusere mengden inflammasjon og dermed bli slik det er NORMALT å være.
Stikkordet her er cellemiljø. Lavgradig, kronisk betennelse kan komme av flere ting, men resultatet er alltid et dårlig cellemiljø.
Kroppen vår er ganske fantastisk. Den har en lang rekke forsvarsmekanismer og overlevelsesmekanismer, men går vi for lenge med en ulmebrann, slik lavgradig inflammasjon er, vil vi på et eller annet tidspunkt oppleve redusert livskvalitet. Utfallene varierer, både i grad og hvor i kroppen det rammes, men det interessante er at alle livsstilssykdommene er satt i sammenheng med lavgradig betennelse inni cellene.
Vi har laget en serie artikler der vi punktvis tar for oss de største årsakene til lavgradig, kronisk betennelse.
Dette er del nr 1.
Jernlageret – S-Ferritin
Jern er et essensielt mineral som er involvert i en rekke prosesser, deriblant energimetabolismen, nervesystemet, antoksidantforsvaret og syntese av bindevev og hormoner. Mesteparten av jernet brukes til å danne hemoglobin som er det oksygenbærende molekylet i røde blodceller. Samtidig er det et tungmetall.
Dette med jern er komplisert. Det er flere måter å måle jernlagrene på, og S-ferritin er en vanlig metode på legekontorene. Dersom du måler ser på målingene dine hos legen på S-ferritin (ferritin i serum) er det stor sannsynlighet for at denne er for høy (over 100).
Ferritin er et lagringsprotein for jern intracellulært, men det er også et en type protein som går ut i blodet ved akutte infeksjoner og kroniske betennelser. Bakterier, virus, sopp og parasitter (med noen få unntak) er avhengig av jern for å få grobunn. Ved både angrep og generell inflammasjon «gjemmer» kroppen jernet i vevet. Blodprøver kan da feilaktig vise at vi mangler jern. Jern fungerer som et tveegget sverd ved at det er livsnødvendig for oss på den ene siden, og kraftig inflammatorisk på den andre. Jern i riktige mengder på riktig plass er derfor helt essensielt for at vi skal holde oss friske.
En annen interessant teori som det forskes på om dagen er om noe av årsaken til autoimmune sykdommer skyldes for mye jern i kroppens makrofager. Makrofagene er en viktig del av vårt immunforsvar og fungerer som «spiseceller» som spiser opp uønskede stoffer og døde celler. Når jernrike, røde blodceller dør blir de spist av makrofagene. Dersom vi har en infeksjon eller en kronisk betennelse vil makrofagene, på grunn av en kaskade med reaksjoner, holde igjen jernet for å beskytte oss. Det som imidlertid skjer, er at makrofagene blir jernforgiftet og angriper vårt eget vev.
Enkelt forklart betyr dette at vi ved infeksjoner og kroniske betennelser ender opp med å få jern lagret på feil plass, for lite jern bundet til hemoglobin og immunceller som ikke klarer å gjøre jobben sin. Det å gi jerntilskudd til disse pasientene er muligens ikke rett vei å gå.
Men hva med det frie jernet? Når ferritinet slipper jernet og går ut i blodet ved en infeksjon eller en betennelse blir jernet liggende fritt igjen inne i cellene. Frie jernioner intracellulært kan faktisk reagere med det frie radikalet hydrogenperoksid (det kommer en egen artikkel om frie radikaler og antioksidanter senere i denne serien) og danne et annet radikal; hydroksylradikalet. Dette er en av de mest reaktive oksygenforbindelsene, og deltar i betennelse, aldring og oksidativt stress. Denne reaksjonen kalles fentonreaksjonen, og vi har ingen spesielt gode forsvarsmekanismer mot den.
Måler du jern hos legen din og du både har lavt hemoglobin og lavt S-ferritin er det imidlertid større sannsynlighet for at det er en reell jernmangel i og med at S-ferritin vil stige ved infeksjoner og inflammasjon.
Hvordan regulere jernet?
Det kan se ut til at et S-ferritin på mellom 15 og 50 µg/l er optimalt, mens verdier under 100 ansees som greit.
Så hva gjør du hvis du har S-ferritin-verdi på over 100? Det første du må gjøre er å få på plass en god ernæringsstatus slik at du har orden på alle enzymsystemer og forsvarsmekanismer. Mineralene magnesium og kobber er helt essensielle, sammen med vitamin A i form av retinol. Produksjonen av hemoglobin foregår i beinmargen og er avhengig av kobber. For at kobber skal bli tilgjengelig trenger vi vitamin A, i retinolform.
Deretter er det mest effektive du kan gjøre å melde deg som blodgiver. Ved å gi blod senker du både hemoglobin og S-ferritin, og ved hjelp av de andre næringsstoffene får du utnyttet jernet som «gjemmer» seg.
Kan du av en eller annen grunn ikke gi blod, kan det lønne seg å jobbe med opptaket av jern fra tarmen. Eksempler på matvarer som hemmer opptak av jern fra tarmen er riskli.
Matvarer som er spesielt rike på jern er rødt kjøtt og innmat.